Denne artikkelen undersøker på kva måtar litteraturundervisning kan skape undring og engasjement i klasserommet. Med utgangspunkt i to ulike undervisningssituasjonar i vidaregåande skole drøftar artikkelen elevrespons og andre forhold ved iscenesetting av teksthendingar i klasserommet. Det er særleg den kroppslege effekten av teksthendinga og den kollektive responsen som blir undersøkt i denne artikkelen. Fagdebatt, litteraturteori og fagdidaktiske perspektiv blir henta inn og drøfta undervegs i framstillinga. Avslutningsvis diskuterer artikkelen korleis teoriar om performativitet kan bidra til ei auka forståing av det komplekse samspelet mellom litteratur og elevgruppe i slike undervisningssituasjonar.

This article examines collaborative writing in schools by systematically reviewing peer-reviewed and empirical articles published in English in scientific journals between 1986 and 2020. Drawing on scoping review methodology and using the typology of collaborative writing, 107 studies on collaborative writing in first-language school contexts (primary to upper secondary) were analyzed. The research gaps are related to school contexts and theoretical underpinnings. Most studies are performed with a sociocognitive, sociocultural or constructivistic theoretical foundation. Therefore, we recommend future research to be conducted with more theoretical diversity and in higher school grades (e.g., upper secondary). Further, most studies analyze the drafting process, whereas the brainstorming and outlining activities are underresearched. Technological advances aside, few articles explicitly study collaborative writing related to technology. In addition to these research gaps, we recommend that longitudinal studies be conducted.

I denne artikkelen spør vi åssen seks norsklærere ser på si egen grammatikkundervisning i lys av kjerneelementet språket som system og mulighet i LK20. Vi undersøker åssen lærerne legitimerer grammatikkundervisning og hva slags syn de har på grammatikk i skolen. Lærernes syn på grammatikk er særlig aktuelt å kartlegge på dette tidspunktet ettersom LK20 er under innføring i skolen. Datamaterialet består av seks semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer. Vi unngikk bevisst å bruke begrepet «grammatikk» i forberedelsene til intervjua, for ikke å legge føringer på lærernes oppfatninger av innholdet i kjerneelementet. I sjølve kodinga ble empirien mer eksplisitt knytta til grammatikk. I anna forsking blir det pekt på at grammatikkundervisning i skolen ofte dreier seg om innlæring av normer, særlig knytta til skriving. Dette skiller skolegrammatikken fra grammatikken som deskriptivt vitenskapsfag på høgskoler og universitet. Sjøl om vi finner en stor spennvidde i lærernes syn på grammatikk i norskfaget i vårt materiale, er lærernes praksis likevel tett knytta til redskapsperspektivet, og de fleste gir uttrykk for et syn på grammatikk som (skrive)regler satt i system. Mange av lærerne vektlegger også mulighetene som ligger i det komparative perspektivet knytta til språklig mangfold. Samtidig forteller lærerne også om kreative og leikende sider ved grammatikkarbeidet, relatert til språket som mulighet. Dette er et funn som indikerer et anna perspektiv på grammatikkundervisning enn tidligere observert og er noe som kan undersøkes i videre studier.