No abstract

This article describes 10 year old children`s play in nature during school hours. However, my result does equally reflect on children in kindergarden as well. Observation and conversation was used as methods as well as pictures. The children's play in the trees and building huts was conducted in groups, and their communication was nonverbal with each other and with the nature. However; the girls reveal that they enjoy their conversations while being in the tree. The children often play at the same place over and over. This is significant to the evolution of the play and the children's communication with their places in nature.

I denne studien undersøker vi hvilke minner som kommer til syne når unge voksne møter barndommens nærnatur igjen, og hvordan kan vi forstå disse minnene. Arbeidet tar utgangspunkt i en kulturell fenomenologisk forståelse. Åtte unge voksne har gått tilbake til sine barndomssteder i skolens nærnatur sammen med en av forskerne. De har gått, klatret og snakket om friluftsliv, lek og lekesteder ute i barndommen. Metoden åpner for å studere komplekse, kroppsliggjorte og stedsspesifikke minner og erfaringer knyttet til konkrete steder, aktiviteter og sosiale relasjoner. Teoretisk bygger studien på fenomenologen Merleau-Pontys beskrivelser av hvordan mennesker bebor verden, Rosas teori om resonans og Caseys tekster om minner og steder. Resultatene viser at de unge voksnes kroppslige utforskning gjennom lek og friluftsliv i barndommen har vært avgjørende for dannelsen av det vi betegner som barndommens landskap. Deres minner fra stedene har hatt betydning for hvem de er i dag, og har lagt et grunnlag for hvordan de forholder seg til natur og medmennesker. Stedsidentitet, formet gjennom friluftsliv og lek i barndommens landskap, kan gi tilhørighet, forankring og resonans i en omskiftelig verden. Dette arbeidet viser at skolens nærnatur kan være viktig for barn og unges dannelse i vid forstand.

No abstract

No abstract