A conceptual framework for understanding juridification of and in education

Abstract

The legal framing of national education systems has been subject to substantial change in the past decade, especially in Nordic countries. Earlier research has called for better understanding of the implications of these changes which, in turn, points to a need for conceptual development. With an emphasis on legal and education scholarly work, this article explores concepts for further research on juridification in relation to education. This is done through an abductive process of inquiry, in which interpretations of the concept of juridification developed in previous research are explored in relation to changes in Swedish education policy on the area of equal treatment. We distinguish conceptually between juridification of and in education and propose a conceptual framework based on six dimensions of juridification, contributing to a view of policy as both formally regulated and enacted by education actors at different levels. This conceptual framework opens up new directions for further research in different areas and contexts.

Normkritisk pedagogik – framväxten och utvecklingen av ett nytt begrepp i den svenska utbildningskontexten

“…Juridifiering och diskrimineringslagens (oväntade?) konsekvens Under 2000-talet har lagstiftningstakten på skolområdet i Sverige varit hög, vilket bidragit till en ökad juridifiering av skolans verksamhet och dess likabehandlingsarbete (Fransson, 2016;Lindgren et al, 2020;Rosén et al, 2020). Juridifiering betecknar en utvecklingstendens i samhället där företeelser, som inte tidigare varit det, blir rättsligt reglerade.…”

“…Emma Arnebacks, Andreas Berghs och Maria Roséns resonemang avseende juridifieringen av skolans arbete generellt (Arneback & Bergh, 2016;Rosén et al, 2020) men också dess likabehandlingsarbete (Lindgren et al, 2020) kan tillämpas även för arbetet med normkritisk pedagogik. Lagstiftning var, som tidigare nämnts, något som i hög grad bidrog till det stora genomslaget för normkritisk pedagogik.…”

3. Hvor går grensen?

“…Flere har de siste årene drøftet hvordan rettsliggjøring har ført til endringer med hensyn til forståelser av profesjonalitet, ansvar og laereres yrkesutøvelse (se f.eks. Afdal & Afdal, 2019;Arneback, 2012;Bergh & Arneback, 2016;Hult & Lindgren, 2016;Lindgren, Hult, Carlbaum & Segerholm, 2020;Møller & Ottesen, 2016;Rosén, Arneback & Bergh, 2020). Englund og Solbrekke (2015) peker for eksempel på et spenningsforhold mellom to ulike logikker for laereres profesjonsutøvelse: Den ene innebaerer at laerere blir gitt ansvar basert på tillit til deres profesjonelle kompetanse og skjønnsutøvelse, mens den andre kjennetegnes av ansvarliggjøring overfor regler og lovverk, og innebaerer økt standardisering av praksiser og ekstern kontroll.…”

“…Den pågående rettsliggjøringen av utdanningsfeltet kan forstås som en respons på økt oppmerksomhet omkring menneskerettigheter og krav om lovfestede individuelle rettigheter (Lindgren et al, 2020;Rosén et al, 2020). Krav om at den enkeltes rettigheter skal sikres juridisk i utdanningsfeltet, medfører imidlertid behov for å tydeliggjøre hva disse rettighetene innebaerer, og for å trekke opp grenser for når den enkeltes rettigheter krenkes.…”

Living the Paradox of Risk: An Approach for Teachers in Democratically Challenging Situations in Education

“…Bialostok & Whitman, 2012;Biesta, 2014Biesta, , 2016Murphy, 2020). One example comes from Sweden, which in the last 15 to 20 years has seen a radical shift in the use of law in the governing of education, featuring increasingly detailed legal regulations, strong accountability measures, and a growing bureaucracy at all levels in the education system (Rosén, Arneback, and Bergh, 2020;Novak, 2018; cf. Murphy, 2020).…”