Nedbemanning som utfordring for journalistikken

Dahlstrøm, Hilde Kristin; Hognestad, Liv Iren

doi:10.18261/issn.0805-9535-2016-02-02

Cited by 8 publications

(10 citation statements)

References 5 publications

Supporting

Mentioning

Contrasting

Unclassified

Order By: Relevance

“…This is related to the click economy which has impacted journalism in several ways, for instance in a devaluation of information and a rise of fake news (Romero-Rodrı´guez et al, 2022). A survey among Norwegian journalists showed that they put great emphasis on the click potential of a story, and look for stories that are quick and easy to publish online (Allern, 2015;Dahlstrøm & Hognestad, 2016). This is not particular for Norway; the same development is evident in several countries (Al-Rawi, 2019;Welbers et al, 2016).The huge amount of information available, combined with the rapidness of online news and the pressure for rating and clicks has led to infoxication and pseudo-information, or in other words; journalism without information (Aguaded, 2014;Romero-Rodrı´guez et al, 2022).…”

Section: Virality As News Criteriamentioning

confidence: 99%

Letters to the Public: What Goes Viral Online?

Wold¹

2023

Sage Open

View full text Add to dashboard Cite

Social media posts made by ordinary people are in most cases only viewed by a small number of friends and contacts. But some posts get thousands of likes, comments, and shares, a phenomenon often dubbed as going viral. This paper provides a content analysis of viral Facebook posts published by common people in Norway, and of the news coverage they received. The social media posts that go viral in Norway deal with a variety of topics, like health care, elderly care, bullying, traffic safety, unemployment, animal welfare, school, and education. Some of the viral posts were open job applications, and some were creative expressions. Many of the posts address political issues, and becomes part of the public debate. The posts are personal in their mode of address, often with an emotional appeal for civic engagement. They resemble the letters to the editor, though they bypass the editor and go directly to online self-publication, and in this way, moving parts of the public debate from the newspapers to social media. Most of the viral posts got news coverage, which in most cases focused more on the popularity cues and the virality of the post, and less on the topic the post addressed.

show abstract

Section: Virality As News Criteriamentioning

confidence: 99%

Letters to the Public: What Goes Viral Online?

Wold¹

2023

Sage Open

View full text Add to dashboard Cite

show abstract

“…Det har vaert skrevet mye om hvordan nedbemanninger og økonomiske kutt påvirker journalistikken, og hvordan et nytt medielandskap med interaktive medier endrer publikums medievaner og nyhetslesning (Peters & Broersma, 2017). Norske studier viser at nedbemanningen til en viss grad har bidratt til et økt fokus på klikkpotensiale til en sak, på bekostning av journalistiske prioriteringer (Allern, 2015;Dahlstrøm & Hognestad, 2016;Gynnild, 2008). Nettavisenes redaksjoner får raskt oppdatering på hvilke artikler som blir mest besøkt og som får flest reaksjoner, delinger og kommentarer i sosiale medier (Larsson, 2016).…”

Section: Avslutningunclassified

Har du delt nyhetene i dag?

Wold

2020

NMT

View full text Add to dashboard Cite

SammendragDet har blitt vanlig å lese nyheter på sosiale medier. Dermed kan nettverket på sosiale medier sette sin egen dagsorden. Artikkelen gir en innholdsanalyse av de mest delte sakene på sosiale medier i Norge i 2017. Tallene ble samlet inn via tjenesten Storyboard, og artiklene ble analysert ut ifra hvilke tema de dekker, publiseringssted, kilder og bildebruk. Resultatene viser at Facebook er det mest populaere nettstedet for å dele nyheter, med Twitter på andreplass. De største nyhetsredaksjonene er størst også på sosiale medier, men viralsider og nettaviser med mindre redaksjoner gjør seg også bemerket. De fleste artiklene som deles, er ordinaere nyhetssaker, men gjerne nyheter der vanlige borgere er representert. Tematisk dominerer hjemlig politikk, med livsstil, helse/omsorg og underholdning på de neste plassene. Artikler om sport, økonomi, finans, kriminalitet og ulykker får få delinger. Dette påvirker både nyhetslesningen og nyhetsproduksjonen på måter som ikke står krystallklart for oss enda. Nyhetsdeling i sosiale medier setter en egen dagsorden, og vi vil se at ulike grupper kjemper for å påvirke denne dagsordenen også. Det kan også påvirke hvordan de redaktørstyrte mediene velger ut nyheter og hvilke nyheter som gis prioritert plass. AbstractSocial media is an important platform for news consumption. By sharing links to news stories, the contact network on social media can create its own news agenda. This paper gives a quantitative content analysis of the most shared news stories in Norway in 2017. The data material was collected via the web service Storyboard. The news stories were analysed on topics covered, place of publication, sources and images. The results show that Facebook is the most popular social media for news sharing, with Twitter in second place. The largest news services get the most shares, but viral sites and smaller newspapers also make themselves noticed. The majority of the stories are regular news stories, often stories where ordinary citizens are interviewed. Domestic politics gets most shares, followed by stories on lifestyle, healthcare and entertainment. Stories on sport, economy, finance, crime and accidents are not shared often. This affects the production and consumption of news in ways that are not yet clear to us. News sharing on social media creates a different agenda, and we see various groups trying to affect this agenda as well. It may also affect how legacy media choose stories and which stories they promote. IntroduksjonNyhetsbruk har ofte et sosialt aspekt ved seg, blant annet som utgangspunkt for samtaler i lunsjen, men også for å danne seg et bilde av folkeoppfatningen i aktuelle saker. Nyhetsdeling i sosiale medier kan sees som en fortsettelse og en visualisering av disse prosessene.

show abstract

“…Det var journalistene som da merket de grafiske begrensningene beskrevet som «formatets tyranni». 5 Denne trenden har vaert tiltagende med en sterkere malstyring som har blitt dominerende på grunn av kraftig reduksjon av staben det siste tiåret (Dahlstrøm & Hognestad, 2016). På grunn av inntektstap på rubrikkannonser på papir, har de fleste redaksjoner måttet gi slipp på store deler av redaksjonen (Rørvik & Nesheim, 2010).…”

Section: Medieestetikkens Og Deskens Betydningunclassified

Medieantropologi i en ny tid

Skjælaaen¹

2018

NAT

View full text Add to dashboard Cite

Gudrun R. Skjaelaaen har master i visuell antropologi fra Goldsmiths, University of London, og jobber ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), OsloMet. Hun holder nå på med en doktorgrad ved Sosialantropologisk institutt, UiO, som tar utgangspunkt i studie av et norsk mediehus. Hun har tidligere forsket på idéarbeid og kreativitet i ulike bransjer. SAMMENDRAG Arne Martin Klausens studie av Dagbladet på midten av 80-tallet og boka Med Dagbladet til tabloid, en studie i dilemmaet børs og katedral (1986) står som ett av de viktigste bidragene i norsk medieantropologi. Ved å følge ett av Norges største mediehus i omleggingen til tabloid format, viser Klausen hvilke konsekvenser det fikk, både for avisas innhold og form, men også for organisasjonen. I denne artikkelen viser jeg hvordan Klausens arbeid har relevans for dagens forskning på aviser og organisasjoner ved å knytte det opp til egne studier av avisredaksjoner. Først tar jeg for meg dilemmaet børs og katedral som viser til dragkampen mellom det kommersielle (børs) og det ideologiske (katedral) som ikke bør blandes. Deretter ser jeg på det Klausen kaller mediaestetikkens styringskraft, og hvordan selve formen av tabloidavisa bidro til maktforskyvning innad i redaksjonen. Disse to temaene er igjen aktualisert ved inntoget av det digitale og konsekvensene dette får for journalistiske praksiser og organisering av redaksjonene. Jeg argumenterer for at selv om omleggingene i seg selv er ulike, kan man finne igjen tilsvarende mekanismer og holdninger rundt endringer i dag som i 1986, over tretti år etter at denne boka ble utgitt.

show abstract

Nedbemanning som utfordring for journalistikken

Cited by 8 publications

References 5 publications

Letters to the Public: What Goes Viral Online?

Letters to the Public: What Goes Viral Online?

Har du delt nyhetene i dag?

Medieantropologi i en ny tid

Contact Info

Product

Resources

About